Snøballføre

Søndagen har alt blitt mange timer gammel allerede og ute snør det jevnt og trutt. Nok til at brøytebilen har kjørt ganske aktivt i området og på tunet. Men det er hyggelig også. Snøen er veldig våt, men busker og tre er nydelige med snøtunge greiner og julestemninga er rett rundt hjørnet.

Jeg er ganske tidlig oppe. Det er ingen forskjell på søndag og arbeidsdager når det gjelder søvnrytmen min. Det er noe som er kommet i senere år. Så enda et tegn på alderdom. Husker tilbake på foreldre og svigerforeldre som stod «grytidlig» opp når de var på besøk. Og som ikke fikk sove om morgenen. Som småbarnsforeldre og natteranglere kunne nok vi gjerne sovet til både tolv og ett på en søndag. Men det var da. Og nå er vi de gamle.

Men uansett. Hundene må ut og jeg opp. Så da er det samme gamle leksa da. Ut med hundene i hagen, morgentoalett, fyre i peisen, kaffe og brødskive. Og i dag med Knåost på skiva. Det er ost koka over lang tid og noe gjeringsprosesser tror jeg. Det er i allefall ikke mange som lager det lenger. Men i helga stod det en stand på Meny med gårdsprodukter fra stølen på Kråkeroe. Og jeg fikk kjøpt meg en knåost. Og de har god ost. Dette er ost som jeg vokste opp med. Og den er så god. Masse karve i den. En skikkelig grov brødskive med tjukt lag med knåost. Det er snaks det. Så frokosten var fortreffelig i dag. Mange og lange rolige timer i sofaen foran peisen. Å det er så flott atte! Jeg rydda i bloggen min og har fått logga mange sider med utkast over alle turer og reiser jeg har vært så heldig å gjøre de siste 15-20 åra. Dette skal skrives og blogges om en dag. Men i dag fikk jeg iallefall kronologisert turenen mine. Over 40 er det blitt de seinere år. Og flere håper jeg på.

Det rare er å tenke på hvordan man fram til 2000 tallet bestilte turer på telefon og fikk tykke konvolutter i posten med biletter. Eller man måtte innom på reisekontoret i sentrum av byen for å få råd og brosjyrer. Nå er det jo så enkelt. Men det var noe ved det også.

Jeg har verdens hyggeligste nabofamilie med to flotte barn og en hvalp. I dag feires der banrebursdag og jeg hadde sagt ja til å være barnepike for Luna, Bichon Havanaisehvalpen i huset. En nydelig, liten brun skjønnhet. Hun ble levert på døra når bursdagsbarna ankom naboheimen.

Kikker hjemover

Og litt forskremt var hun selv om hun leker med mine hunder ute i sin hage rett som det er. Men det gikk fint. Det måtte luktes og snuses og løpes. Litt ut og litt inn. Men med disse små hårrike firbente er det et skikkelig problem i slikt vær. Forlabbene står i 45 graders vinkel etter få minutter i kram snø. Snøballer så store som tennisballer. Og mange baller. Dette hemmer jo aktiviteten. Og litt arbeid å få av igjen. Men ut må man, og leke fra seg litt er bra så jeg «stappet» alle tre firbeinte i bilen og med godt skotøy og vinterklær kjørte vi til Dyrskuplassen for å få løpe av seg litt kåthet. Det var ikke lenge før alle tre gikk som de var invalide. Hjemme igjen var det inn i dusjen etter tur. Og med varmt vann smeltet ballene vekk og godbiten ventet. Og nå ligger en i bur, en i senga si og en i sofaen. Godt med litt stillhet.

 

Det var julemarked på Telesentret fredag og lørdag og der hadde vi en stand hvor vi solgte håndarbeider produsert av damer som møtes regelmessig til strikkekafe på Frivilligsentralen. Noe ekstra arbeid blir det alltid med slikt. Så ikke mye tid til heimen og husarbeid på lørdag. Det skal kjøres, stilles ut, pakkes ned, pakkes opp igjen neste dag og til slutt pakkes for å fraktes tilbake til Frivilligsentralen. Så skal penger tas hånd om og telles opp. Det skal stemme med salget osv, osv. Vi gjorde ganske greit salg, men noe av helga er da gått med til dette arbeidet. Sammen med flere frivillige. Så takk til damene og herrene som hjelp til. I morgen er det oppsummering. Så får vi se om det er lurere å ha egen julemesse i egne lokaler slik vi har gjort før. Men uansett så er det et år til neste gang.

Jeg skal skifte på senga, støvsuge soverommet og vaske badet. Og litt stryking skal gjøres også. Det er aldri godt å ha gått gjennom en helg uten å prestere noe som helst synes jeg. Så sanrt bør jeg vel sette i gang.

Strikketøyet ligger å venter på bordet her og jeg tenker jeg må ta noen runder med det også. Ikke så lenge før mørket senker seg og kvelden er her.

Dennis har spist middag og inntatt horisontalen i sofaen.

Ha en fin søndag i snøværet.