En varm kopp te

 

 

I dag har jeg brukt mesteparten av energien min til å holde varmen. Det er merkelig med aircondition i bygninger. Synes det alltid er noe galt eller noe som ikke fungerer. I våre kontorlokaler og kjøkken er det utetemperatur. Alle som har hatt noe å gjort i våre lokaler har anten hatt på seg lusekofte, stort skjerf eller rett og slett jakka si. Vi håper nå at huseier greier å få gjort noe med dette i morgen. Hvis ikke så kommer vi alle til å bli dausjuke. Jeg kjenner det klør i halsen og renner i nesa i kveld. Ser på FB at en av kollegaene mine klager over halsvondt. Vi har jo ikke tid til å bli sengeliggende nå før jul. Alle julemiddagene vi skal innta da! Jeg skal spise lutefisk fredag og det er bare så godt. Og i godt selskap smaker det jo ekstra godt. Men i dag er det en varm kopp te som gjelder.

I kveld har jeg hatt besøk av «snekkeren» min. Jeg har ikke en egen snekker eller gartner eller tilsvarende, men jeg kjenner en av de gamle, gode snekkerne som opp gjennom åra har gjort jobber for oss. Nå vurderer jeg å åpne opp veggen mellom stua mi og et lite soverom som ligger vegg i vegg. Det ville gjort et helt annet inntrykk og bedre plass selvsagt i stua. Men det er en bærevegg og masse ledninger og fiber ligger i denne veggen. Så når jeg tror at dette var en liten greie, så blir jeg straks jekket ned etter fire kaffekopper og en times prat med snekkeren. Jeg må nå snakke med arkitektkontoret og elektrikeren for å få tegningene og så må det regnes på dimensjoner osv. Dette orker jeg nok ikke til med før jul. Og så får vi se i 2017 da om pengeboka tillater dette og hva snekkeren råder meg til. Håper det er overkommelig. Det er rart med det når jeg har fått en ide inn i hodet. Det blir liksom ikke fred før det er prøvd. Ja, ja. Kanskje får jeg en annen billigere ide istedet som kan ta oppmerksomheten min.

Og med litt rennende nese og kløende hals er det deilig  å krabbe i senga med nytt blad og god bok. Blir bare så søvning når jeg kommer opp i senga. Og sovner jeg tidlig blir det en tidlig morgen også. Men uansett er det deilig i den store senga.

bildet er lånt

 

«Annun»

Fra en reise sammen med Anne i Capadokia i 2012

Det var litt tyngre enn vanlig å komme seg opp og inn i dusjen i dag. Det er rart med det når en har hatt noen fridager og har kunne snu litt på døgnet i flere dager. Da er det litt tregt den første arbeidsdagen igjen. Men man kan da ikke sutre når man har hatt både fredag og mandag fri fra kontoret. Og så er det jo alltid kjempefint å treffe fine, snille, blide Agnes på kontoret ved åttetida da. Det lukter allerede kaffe på kjøkkenet og knekkebrød gjøres klart før vi tar dagens morgenprat om det som skal gjøres i dag. Fin start på dagen det.

Jeg hadde en gang en bestemor som hette Anne. Ikke at det er så uvanlig navn, men bestemor Anne som gikk bort det året jeg ble født, var en ganske uvanlig og en streng og sterk kvinne som flere så opp til. Hun var ingen hvem som helst i bygda. (Jeg tenker bestemor fortjener en hel bloggside eller to ved en senere anledning). Det ble etterhvert mange barnefødsler og flere søskenbarn kom til verden i familien vår. Det året jeg ble født kom det en liten jente til verden på Rauland i april. Og i glede og stolthet for bestemor Anne ble denne lille jenta døpt Anne. Tre uker senere kom jeg til verden og fikk navnet, ja Anne. Men da ble det lagt til Marie. Så bestemor Anne ble virkelig hedra med oppkalling. Og noen få år senere kom det enda et søskenbarn som også fikk navnet Anne. Det at vi tre jentene er ganske jevngamle førte til at vi var en del sammen som små. Og da ble vi kalt Annun. Og nå over 60 år senere møtes vi innimellom. Og da kaller vi oss også Annun. Så bestemor hadde nok vært stolt om ho hadde sett oss litt godt voksne Annun i dag. Jeg kom på dette nå i ettermiddag fordi jeg fikk en telefon midt på dagen fra Anne nr 1 som skal være i Seljord i morgo. Jeg hadde invitert henne til å overnatte hos meg. Da kan vi spise og drikke og prate. Men det lot seg ikke gjøre fordi Anne skulle på kveldsvakt. Men jeg fikk en telefon i dag der Anne  fortalte at ho hadde byttet bort vakta og ville gjerne komme likevel. Det var jo veldig koselig. Men jeg vet ikke om noen har vært borti det at plutselig når man får slike på sparket beskjeder så blir det fort litt stress. Å! Jeg må vaske bade, støvsuge gjesterommet, rydde litt i gangen osv. Så det ble virkelig et lite kappløp etter jobb. Handle, rydde litt og vaske badet. Men nå sitter jeg her med varme på peisen og gleder meg veldig til vi to Annun skal ha en hel kveld sammen. Rødvinen er på plass og indrefileten ligger på benken. Dette kommer til å bli en fin Annekveld. Det er lenge siden sist.

Og så rakk jeg jo å skrive litt her inne og da.

 

Kos dere i novemberkvelden.

 

Datoen

For alle andre er kanskje datoen i dag bare en av 365 datoer i året. Men for meg og min familie er dette den dagen i vårt liv som endret alt. Det er for meg før og etter 28. november. Denne dagen for 14 år siden mistet vi en sønn, bror, onkel, barnebarn og nevø. Merkelig nok så går dagene. Og vi som er igjen må greie oss med en mindre i familien. Så i dag er det vår dag hvor vi blir minna på at vi var en til en gang. Jeg tenner et ekstra lys i dag og takker for åra som vi fikk sammen.

*******************

Jeg har hatt en avspasseringsdag i dag. Det blir fort mange timer til avspasering når man har en slik jobb jeg har. Og ikke like lett å få benyttet disse dagene. Men jeg har nå en fridag i dag. Og nå er kvelden jammen meg her og fridagen straks oppbrukt. Men jeg har kosa meg. Lang morgen uten noe mas og klokke. Kaffe og mere kaffe. Dagen skulle brukes til husarbeid og julepynting. Jeg liker å få fram juletinga tidlig slik at jeg kan ha julestemning i heimen i noen uker før jul. Jeg er veldig rask til å kaste ut juletre og pynt så fort nyttår er overstått. Men i dag er det forberedelser og jeg har vaska vinduer, pynta juletre og gjort i istand en del. Jeg lagrer julepynt og sesongting i en utebod. Og du verden så rotete det blir i denne boden min. Jeg står bokstavelig talt på hode for å finne plastkassene med julepynt og andre ting som er kjekt å få inn før vinteren. Til slutt fant jeg det, men da hadde jeg foretatt en del gymnastiske øvelser som ikke er å anbefale en 60+ dame. Det gikk imidlertid bra. Og julepynten er pakka ut. Men det meste blir nok ikke satt fram før det er gått en uke eller to til. Men det er rart. Mangler det ikke noe tro? Hvert år finner jeg gjerne noe av denne stasen når jeg pakker ned igjen og alt skal ut igjen i den samme boden. Så jeg får nok ta meg en tur i dagslyset til helga. Tror nok det ligger noe på lager der ute.

cof

Men uansett. Det ble veldig koselig og litt julete i heimen. Røde, lune sofaputer gjør det varmt og lunt inne når det er kaldt ute. Julestas lyser opp både i stua og i sinnet i denne mørketida. Jeg tenner alle lys og nyter det utover kvelden. Og snart er det en ny arbeidsdag og tempo, tempo. Vi har en aktiv uke på Frivilligsentralen. Og så er det lutefisk selskap på fredag. Og det gleder jeg meg skikkelig til. Så da er det snart å finne fram finstasen igjen. Det er jammen travle helger før jul. Men slappe av og hvile kan men vel gjøre når man blir ordentlig gammel. Ha en fin kveld der ute.

 

 

40 år er ikke så lenge

 

Jeg har ikke rekke å være innom på bloggen min for å skrive og har ikke levert noe som helst der i det siste. Det er så travelt med alt som skal gjøres og alt som skal deltas på. Det som er hyggelig når jeg har vært en snartur innom på bloggsiden og sett, er at jeg har noen få trofaste lesere som er innom nesten hver dag og ser etter nye innlegg. Det er i alle fall kjempe hyggelig og inspirerende for meg.

Uka som gikk hadde flere kveldsmøter jeg deltok på og da er det ikke mye igjen av overskuddet mitt når jeg kommer hjem. Og i helga har jeg har jeg hatt en fridag og vært på farten siden fredag morgen. Min eldste datter fylte 40 år nylig og vi skulle feire med familien denne lørdagen. Og da er det alltid litt forberedelser. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene når det gjelder den dama der. Det meste er gjennomtenkt. På gavelista stod blant annet koffert som er av et spesielt merke. Jeg fikk tak i denne på Kongsberg på vei innover til byen på fredag. Så da var i alle fall den saken i boks. Det er litt å pakke når man skal feire og pynte seg. Og samtidig være kledd til tur i skog og mark med hunder. Så blondekjole og piggsko lå side om side i bagen. En av hundene ble levert hos min kjære venn og hundepasser på fredags morgen. Det er alltid trygt og godt å lever fra seg Dina i denne heimen. Menneske og hund storkoser seg sammen. Begge har glede av hverandre. Så det er gull verdt for meg å ha en slik mulighet. Det kan fort bli litt mye styr med min hvalp og datterens hvalp og småbarn i ulike aldre. Så det holder lenge for meg å ta med Dennis på en slik helg.

Som alltid er mor/bestemor veldig velkommen til Nordstrand og mine kjære barnebarn er en strålende velkomstkomite. God mat og godt drikke rundt langbordet utover fredagskvelden er veldig hyggelig. Og det er ikke få temaer som blir tatt opp. Middagen til selskapet lørdag var godt planlagt og skulle bestå av fire retter. Så det var bare å glede seg. Lørdag formiddag gikk raskt unna. Men det ble en fin tur på Skullerud med hundene før gjestene kom. Det er godt at de to rakettene på elleve måneder får springe av seg litt før det kommer gjester.

Som alltid med mange som skal dusje og pynte seg er det i siste liten og nesten tomt for varmt vann når mor i huset skal i badet. Men uansett, det rare er at man fikser det og rekker det alltid akkurat på slaget. Gjestene rant inn  med gaver, kaker og blomster. Og gratulasjoner og klemmer. Små og litt større barnebarn i finstasen. Å det varmer et bestemorshjerte å få være en del av denne gjengen her! Lille Ida på to år er jo et lite sjarmtroll. Små musefletter og rosa kjole. De andre finner seg til rette og er glade for å møtes. Champagnen ble spretta og vi var i gang. Det ble servert nydelige kamskjell til forrett. Så kom det en entrecote med asparges, litt ost til mellomrett og nydelig hjemmelaget panacotta til dessert. I tillegg hadde pappaen til jubilanten bakt både ostekake, Pavlova og eplekake. Å som vi la innpå. Vinen var selvsagt utsøkt og vi satt rundt det lange bordet hele kvelden. Pakker ble åpnet. Klemmer og takker delt raust ut.

Vi mimra selvsagt litt og konkluderte med hvor fort disse 40 åra hadde gått. Jeg som mamma husker godt når denne 40åringen ankom verden. Vi hadde akkurat flytta inn i nytt hus i en liten kommune ved Oslofjorden. Det var tåkete og grått og jeg husker så godt tåkeluren fra Drøbaksundet denne kvelden og natta. Vi gikk til sengs og jeg følte på kroppen at det var noe på gang snart. Pappaen lå ved siden av meg i senga og leste Dagbladet og spiste Cornflakes. Det er også noe å spise på senga ved midnattstider! Og vi hadde ikke innlagt telefon. Tenk det. Så pappa måtte ut i telefonkiosken litt lenger borti gata og ringe etter en drosje når vi mente tida var inne. Og så bar det avsted. Dette var fødsel nr to så det var ingen nervøsitet eller panikk. Litt øvelse hadde jeg jo fått. Men vi skulle bile helt til Lørenskog på sentralsykehuset der. Og det var noen mil. Men vi rakk frem og frøken ankom 0750 på morgenen. Og var selvsagt det vakreste vi hadde sett. Lykka var stor. Fortsatt så er dette en mammajente. Vi har en veldig tett kontakt og gleder oss over hverandre.

 

Etter et hyggelig lag og seint på kveld tok mor og datter beina fatt med begge hundene og gikk en time i nattemørket med stjernehimmelen over seg og fin temperatur. Det gjør underverker med rask gange når man har stappa i seg både vått og tørt. Og godt å legge seg når man vet at det ikke må skje så mye neste dag.

Søndag starta med en god frokost og en oppsummering av kvelden i forveien. Fortsatt veldig fornøyd jubilant. Vi bestemte oss for at mor og datter med hunder ville på kunstutstilling og tur. Mannen i huset villa ha litt ro og fred og være hjemme. Barna hadde avtaler og så var søndagen i god gang.

Vi kjørte til Drøbak og gikk på et par gallerier etter en trivelig tur i Badeparken. Det var surt og kaldt, men vi kosa oss og hundene kosa seg enda mer. Det ble kaffe og croissanter på et hyggelig bakeri før vi dro hjem til familien og laga to store pizzaer. Å vi vet å kose oss ja.

Jeg satte meg i bilen og drog hjemover i mørket med Dennis i sele ved siden av meg. Fin musikk og fine veier. Det er bare en lek å kjøre da. Og så er jeg alltid så fornøyd når jeg kommer inn i hjemmet mitt. Det er hverken flott eller stort, men det er mitt hjem. Her trives jeg og koser meg. Så Dennis  han flaksa ut i hagen for å sjekke hvem som hadde bevega seg der og jeg fyra i peisen. Et lite glass vin og opp med Mac´n og så ble det litt blogging  da. Og så kan jeg snart på med TV og se om det er en film for meg der. Ha en fin adventsøndagskveld.

 

Snøballføre

Søndagen har alt blitt mange timer gammel allerede og ute snør det jevnt og trutt. Nok til at brøytebilen har kjørt ganske aktivt i området og på tunet. Men det er hyggelig også. Snøen er veldig våt, men busker og tre er nydelige med snøtunge greiner og julestemninga er rett rundt hjørnet.

Jeg er ganske tidlig oppe. Det er ingen forskjell på søndag og arbeidsdager når det gjelder søvnrytmen min. Det er noe som er kommet i senere år. Så enda et tegn på alderdom. Husker tilbake på foreldre og svigerforeldre som stod «grytidlig» opp når de var på besøk. Og som ikke fikk sove om morgenen. Som småbarnsforeldre og natteranglere kunne nok vi gjerne sovet til både tolv og ett på en søndag. Men det var da. Og nå er vi de gamle.

Men uansett. Hundene må ut og jeg opp. Så da er det samme gamle leksa da. Ut med hundene i hagen, morgentoalett, fyre i peisen, kaffe og brødskive. Og i dag med Knåost på skiva. Det er ost koka over lang tid og noe gjeringsprosesser tror jeg. Det er i allefall ikke mange som lager det lenger. Men i helga stod det en stand på Meny med gårdsprodukter fra stølen på Kråkeroe. Og jeg fikk kjøpt meg en knåost. Og de har god ost. Dette er ost som jeg vokste opp med. Og den er så god. Masse karve i den. En skikkelig grov brødskive med tjukt lag med knåost. Det er snaks det. Så frokosten var fortreffelig i dag. Mange og lange rolige timer i sofaen foran peisen. Å det er så flott atte! Jeg rydda i bloggen min og har fått logga mange sider med utkast over alle turer og reiser jeg har vært så heldig å gjøre de siste 15-20 åra. Dette skal skrives og blogges om en dag. Men i dag fikk jeg iallefall kronologisert turenen mine. Over 40 er det blitt de seinere år. Og flere håper jeg på.

Det rare er å tenke på hvordan man fram til 2000 tallet bestilte turer på telefon og fikk tykke konvolutter i posten med biletter. Eller man måtte innom på reisekontoret i sentrum av byen for å få råd og brosjyrer. Nå er det jo så enkelt. Men det var noe ved det også.

Jeg har verdens hyggeligste nabofamilie med to flotte barn og en hvalp. I dag feires der banrebursdag og jeg hadde sagt ja til å være barnepike for Luna, Bichon Havanaisehvalpen i huset. En nydelig, liten brun skjønnhet. Hun ble levert på døra når bursdagsbarna ankom naboheimen.

Kikker hjemover

Og litt forskremt var hun selv om hun leker med mine hunder ute i sin hage rett som det er. Men det gikk fint. Det måtte luktes og snuses og løpes. Litt ut og litt inn. Men med disse små hårrike firbente er det et skikkelig problem i slikt vær. Forlabbene står i 45 graders vinkel etter få minutter i kram snø. Snøballer så store som tennisballer. Og mange baller. Dette hemmer jo aktiviteten. Og litt arbeid å få av igjen. Men ut må man, og leke fra seg litt er bra så jeg «stappet» alle tre firbeinte i bilen og med godt skotøy og vinterklær kjørte vi til Dyrskuplassen for å få løpe av seg litt kåthet. Det var ikke lenge før alle tre gikk som de var invalide. Hjemme igjen var det inn i dusjen etter tur. Og med varmt vann smeltet ballene vekk og godbiten ventet. Og nå ligger en i bur, en i senga si og en i sofaen. Godt med litt stillhet.

 

Det var julemarked på Telesentret fredag og lørdag og der hadde vi en stand hvor vi solgte håndarbeider produsert av damer som møtes regelmessig til strikkekafe på Frivilligsentralen. Noe ekstra arbeid blir det alltid med slikt. Så ikke mye tid til heimen og husarbeid på lørdag. Det skal kjøres, stilles ut, pakkes ned, pakkes opp igjen neste dag og til slutt pakkes for å fraktes tilbake til Frivilligsentralen. Så skal penger tas hånd om og telles opp. Det skal stemme med salget osv, osv. Vi gjorde ganske greit salg, men noe av helga er da gått med til dette arbeidet. Sammen med flere frivillige. Så takk til damene og herrene som hjelp til. I morgen er det oppsummering. Så får vi se om det er lurere å ha egen julemesse i egne lokaler slik vi har gjort før. Men uansett så er det et år til neste gang.

Jeg skal skifte på senga, støvsuge soverommet og vaske badet. Og litt stryking skal gjøres også. Det er aldri godt å ha gått gjennom en helg uten å prestere noe som helst synes jeg. Så sanrt bør jeg vel sette i gang.

Strikketøyet ligger å venter på bordet her og jeg tenker jeg må ta noen runder med det også. Ikke så lenge før mørket senker seg og kvelden er her.

Dennis har spist middag og inntatt horisontalen i sofaen.

Ha en fin søndag i snøværet.

Hit eller dit?

Bilde fra Norsk Tur sin side.

Så er det allerede onsdag og midt i uken igjen. Dagene farer avsted og det er bare en måned igjen til jul. Hvor blir disse dagene og dette livet av? Jeg synes jula i fjor er som for et par måneder siden. Samtidig har det skjedd mye i 2016 også. For ett år siden denne uken var jeg på en fantastisk reise sammen med fine folk og Norsk Tur i Singapoor og Malaysia. Slike turer gir minner for livet. Jeg tror også jeg har rundt 2000 bilder på maskina mi som jeg stadig tror jeg skal bruke en helg eller to på å lage en fotobok av. Men er det gjort? Nei ikke ennå. Og så har jeg minst 15 slike turer med mengder av bilder. Det er vel det som er ulempa med alle digitale dingser. Flotte bilder, men ofte blir de liggende på en harddisk. Ikke så ofte man tar frem og ser og mimrer. Jeg tenker også at det er fint for ettertida og vite litt om bestemor og turene hennes. Og ofte så er det noen barn og barnebarn også med på disse bildene.

Mye fint å velge i . Verdt en titt.

Bilder fra brosjyren til Norsk Tur om vandreturen til Santiago de Compostella.

Apropos tur, får stadig reklame bla fra Norsk tur. Norsk tur står for meg som et bunnsolid turoperatør. Lang erfaring og fantastiske guider som har masse kunnskap å øse av.  For bare noen få år siden var det helt utenkelig for meg å reise på en ferdig pakketur sammen med en gjeng andre ukjente. Men etter å ha prøvd dette tre-fire ganger, og med stort hell, synes jeg det er helt topp. Å komme til dekket bord og bare syte for å være til stede og å kose seg. Og mange hyggelige mennesker å bli kjent med. Jeg har heller ikke så  mange av mine venninner som liker å reise på lange og uvante reisemål, så da er det jo greit å være en del av en gruppe. Og tur for 2017 bør absolutt snart bestemmes. Snakket med en reiseglad, kjempesprek  venninne sist helg om å reise sammen på en tur i vår. Og det var så greit for henne. Hun er super å reise  med og å dele rom med. Så nå er det et valg mellom reise til Santiago de Compostella. Noe jeg har ønsket meg i mange år. Har lest flere reisebøker om emnet og det høres veldig fristende ut. Med en reiseoperatør er alt tilrettelagt. Sekken blir fraktet fra sted til sted. Dersom man ikke vil gå hele veien, kan man bile. Så dette er absolutt fristende.

Et annet alterantiv er en reise til Georgia. Det høres eksotisk ut. Og kjempespennende. Jeg må lese meg litt opp her. Det er nok å ta av når det gjelder reisemål. Men for meg er også lommeboka avgjørende. Men jeg har bestemt meg for å reise mens helsa holder og jeg orker. Så kan jeg jo sitte med billedbøkene mine seinere, og ikke så mye i pungen!

Vinlandet Georgia er Europas nest største vinland og her er det blitt produsert vin i over 8000 år? Det er verdensrekord! Det sies at ordet vin kommer fra det georgianske ordet «ghvino».

Som jeg nevnte er det snart jul.
Til helga er det Julemarked på Telesenteret. Og dit skal vi med Frivilligsentralen på stand. Vi er en gjeng flittige damer som møtes mandager til strikking og prating. Og mye fine arbeider er nå klargjort og prisa for å selges til inntekt for drift av Frivilligsentralen.Litt planlegging i morgen så er vi klare. Bli moro. Og jeg håper mange kommer innom for å skaffe seg noe lekre hjemmestrikka plagg til seg selv eller til gave.

Og mens jeg sitter her og skriver har jeg og venninna mi snakka sammen og jammen har vi bestemt oss og bestilt tur til Georgia i mai. Jippi. Så moro det skal bli. Dette kalles multitasking! Og nå er jeg så langt borte i reiseplanlegging at det nesten har slokna i peisen også. På med mere ved!

Bilde fra Norsk Tur sin side.

Dette er gamlebyen i Tbilisi. Lov å glede seg til dette.

Supermånen

 

Dette bildet er tatt av supermånen slik den så ut i Kansas i USA i går kveld. I dag kan du se den i Norge fra klokka fire i ettermiddag. Foto: Reuters

Tåka henger tungt ned over bygda. Hadde gleda meg til å se supermånen i dag, men det kan nok bli vanskelig med det været vi har i dag.

«Supermånen er et fenomen som sjelden inntreffer. Navnet kommer av at månen blir større enn den vanligvis er. Det blir supermåne når to astronomiske fenomener opptrer samtidig. Det innebærer at månen er på sitt nærmeste punkt til jorda, samtidig som det er fullmåne.» Sist man kunne oppleve to himmelfenomener  på samme dag var i 1982. Så det blir vel også da en stund til neste gang.

Jeg fikk se en solformørkelse en gang. Det var i mai 2003. Da var det 92 % solformørkelse. Da var det 49 år siden sist og 45 år til neste gang. Jeg husker jeg satte klokka på ringing til kl 4 om morgenen for å få med meg dette fenomenet. Det var merkelig å oppleve. En liten stund var alle fuglesang stilnet og det ble forholdsvis mørkt. Interresant med disse fysiske fenomenene.

Jeg har spist en god middag med hjemmelaga karbonader med kokte grønnsaker til. Smakte deilig. Nå har jeg greid å få i meg kaffe og litt sjokolade også. Og i bakgrunn står radioen på. Mange temaer har jeg lyttet til. Alt fra organdonasjon til hvordan man behandler hjerteinfarkt. Det viser seg at bosted har mye å si for hvor raskt behandling  av hjerteinfarkt kommer i gang. Og så har det vært valg i Bulgaria. Også der fosser nasjonalister frem og skal overta makta. Og folket er leie av korrupsjon og maktmisbruk, EU, tapte arbeidsplasser og stadig flere fattige. Skremmende trender over hele den vestlige verden.

Ellers i dag har det vært en konstruktiv arbeidsdag. Mye er blitt gjort. En stor gjeng med frivillige møtte opp til dugnad i butikken vår. Og der gikk det unna. Vaskebøtter, søppelsekker, ommøblering og juledekorasjoner.

Og  så skal Seljord Frivilligsentral stå på stand på Telesenteret til helga på årets Julemarked. Vi  har strikka og strikka og møts hver mandag hele året. Og det er masse fint som skal ut for salg fredag og lørdag. Overskuddet går til drift av sentralen. Så vi er veldig spent på hvordan dette går. Spennende. Håper mange finner veien til standen vår.

Men nå skal jeg finne fram mitt strikketøy og bare slappe av og kose meg utover kvelden.

 

 

 

 

 

 

Søndag med aviser

Allerede er det blitt søndagskveld. Da er det liksom bare å gjøre seg klar til ny arbeidsuke. Mentalt og praktisk. Jeg går alltid gjennom ukas gjøremål i hodet på søndag. Da har jeg liksom kontrollen. Da vet jeg hvilke dager jeg kan ha en ettermiddag uten forpliktelser og planlegger fritida også.

I dag har det gått i slowmotion her i heimen. Det ble en trivelig fest i går kveld/natt med vanvittig god elgsteik og elgkarbonader med alt som hører til av tørt og vått. Vertinna er en kløpper til å lage mat. Så det er alltid en fornøyelse å få være en del av selskapet. Gode venner og god stemning. Jeg fikk også bli kjent med et par som jeg tidligere ikke hadde hilst på. Og det er hyggelig.

Jeg skulle ha en taxi hjem i natt. Riktignok snødde det litt, men det skulle ikke by på noen problemer. Men et par ganger underveis ringte faktisk taxisjåføren fordi hun ikke greide  å finne fram. Og kjørte feil.  Det er da ganske utrolig med all navigasjon man har i bilen i dag. Og i ei lita bygd og en adresse som som aldeles ikke er utenfor allfarvei. Litt irriterende når man venter på bilen og er veldig klar for å komme hjem til senga si.

 

Men i dag har jeg altså bare gått sakte. Gått en god tur med hundene før middag. Det er godt å lufte seg litt. Stille og rolig og få mennesker å se.

Jeg har lest gjennom aviser og magasiner i haugetall. Det tar sin tid å lese. Men det er fint å bare kunne lese lange artikler og vite at du har god tid. Selvsagt er aviser og magasiner fulle av analyser om hvorfor valget gikk som det gikk i USA og hvordan det kommer til å gå. Det er greit å være etterpåklok. Måtte det bare læres noe av dette. Men nå er jeg faktisk metta av alle analysene. Men jeg har også lest en artikkel i Magasinet som gjorde inntrykk. Historien går som en føljetong. «Gutten i plastposen». Det er en historie tilbake til 1991  om en nyfødt baby som ble funnet i en plastpose på Vestre Gravlund vinterstid. Mirakuløst reddet av tilfeldigheter og snartenkte folk. Det er jo en tragisk skjebne bak slike saker, men her endte det godt. Gutten er nå voksen og vi er på vei i artikkelen til å møte han i Manilla. Spennende. Rart hvordan man glemmer. Jeg kan ikke huske episoden. Den ble nok slått stort opp den gangen i avisene. Men man lagrer noe på harddisken og andre ting skrotes fortere. Episodene ligger tilgjengelige på nett på Dagbladet sine sider, så jeg skal sette meg å lese siste episodene etterpå.

Når man bruker helga si til å «bare»slappe av, føles det litt unyttig for meg. Jeg har nok lada noen batterier og ser veldig fram til ny arbeidsuke. Skjønner ikke hva jeg skal gjøre alle dager etter at jeg er blitt pensjonist. Kan jo ikke slite ut alle med blogging heller. Det er metere med uleste bøker i hyllene  mine, så det er i allefall noe jeg skal kose meg med.

Ser litt på Netflix og er godt i gang med den nye serien «The Crown». Jeg liker godt serier som er historisk baserte. Interresant å se og bli minnet på historien slik det var. Og nydelige kulisser og kjoler her også. Det fine med Netflix og andre streamingtjenester er jo at en kan se så mange episoder man vil, og når det passer meg. Men tenker nok at søvnen innhenter meg i normaltid i kveld. Kanskje rekker jeg to episoder før jeg krabber til køys. Ha en fin søndagskveld der ute.

 

I’m Your Man

Så er han gått bort, Leonard Cohen også.  Jeg ble lei meg når jeg leste dette i dag tidlig. Det er jo ingen overraskelse at gamle menn dør, og han var jo en gammel mann. Men han har vært en stor sanger og poet som jeg har hatt mye glede av å høre på. Det er ikke så lenge siden jeg så konserten han hadd  i London i 2009. En feiende flott og elegant mann selv i høy alder. Konserten sendes igjen i kveld på NRK så den skal jeg få med meg. Når ungdomsheltene mine går bort blir det noen refleksjoner på at jeg faktisk har levd ganske lenge selv. For mange av mine store helter og idoler fra jeg vokste opp på sekstitallet er borte nå. Jeg koser meg daglig med musikken deres. Så de vil jo alltid være med meg på et vis.

Ellers så er det jo fredag og fridager i vente. Det er en god følelse. Det har vært rimelig hektisk på jobb i dag. Og det er jo fint at det er aktivitet. Heidi var godt i gang med brødbakst før klokka var 9. Vaffelrøra var klar og pressa ble satt igang så fort Ruth kom. Ruth hører til hos oss på Frivilligsentralen hun. Flere dager i uka gir hun sin tid til vaffelsteking, saussmaking, kakebaking, selskapsdame og ekspeditrise og humørspreder. Vi trenger slike som Ruth. Men det ser ut som det blir vanskelig å finne yngre utgaver av Ruther. I dag har ingen under 65 år tid til å være frivillig. Eller lyst til det kan man vel si. Frivilligheten har endret seg veldig på en generasjon. De som er frivillige i dag er i hovedsak eldre mennesker som har vært med på dette hele livet. Yngre mennesker har det så travelt og velger helt andre måter å bruke tida si på. Så vi på Frivilligsentralen er veldig glade for alle Ruthene som vil gi litt av tida si. Og etterhvert er vi blitt en salgs familie.

Men tilbake til fredag. Det er en god følelse å ikke ha noen avtaler eller store planer for kvelden. Bare reise hjem og ta det med ro. Radio, aviser, kryssord, sudoku, og fyr på peisen. Jeg kjøpte inn en entrecôte og stakk også innom på Polet. Må jo ha med en god flaske vin til festen i morgen kveld. Og da var det jo greit å ta med en som kunne åpnes i dag også. Så det ble et godt, men litt heftig måltid i kveld.

Etter å ha pløyet noen aviser og hatt en hyggelig prat på telefonen med en av døtrene forflyttet jeg meg rett og slett bare inn i en ny godstol foran TV. Gullrekka er i gang. Og det slår meg at jeg irriterer meg over mange av både deltakere og programledere. Ikke samme svungen over Bear for Beat uten Ivar. Eller er jeg bare blitt gammel og gretten?  Kan jo bare slå av hele greia.

Hundene mine er storfornøyd med å ha menneskeselskap. De har lagt seg godt til rette ved siden av hverandre og har flata ut. De liker fredag de også.

Ellers så fikk jeg med meg at Mr. Trump hadde vært i Det hvite hus. Og han så ikke fullt så tøff ut der som under valgkampen. Kan hende alvoret siger innover han. Han var jo så storkjefta og sikker under valgkampen når han la fram de store endringene han skulle få til. Ser imidlertid i en avis i dag at det kan bli nokså dyrt å gjennomføre mye av dette. Han har nok ikke tenkt så nøye igjennom alle sider av sakene nei.

En mur på grensa til Mexico var jo et veldig konkret tiltak som jeg tror velgerne hans synes var et enkelt grep å gjennomføre. USA bygger og Mexico må betale. Men ifølge  The Economist vil den måtte bli omkring 1609 kilometer lang. Hvis man ser for seg en høyde på 12 meter, vil prisen ligge på mellom 15 og 25 milliarder dollar. Mexicos totale utgifter var i 2014 på 340,6 milliarder dollar. Så kan nok bli litt vanskelig å få inn de dollarne der ja.  «– Vi kan anta at Mexico ikke har råd til å gi USA så mye penger for å ydmyke seg selv» sier en forsker med USA som hovedfelt.  Blir spennende fremover å følge denne såpeoperaen.

Jeg tror jeg slår av denne masete Tv’n nå og nyter heller Leonard Cohen.

Like a bird on the wire,
like a drunk in a midnight choir
I have tried in my way to be free.

Klima

Det er liksom dagen derpå og derpå og… Nedturen så mange av oss fikk etter valget i USA var ganske trist. Skulle ikke trodd dette var mulig i et sivilisert land. Nå gjenstår det å se hvordan dette går. 

For min del er det litt nedtur på andre måter også. Har vært forkjøla så lenge. Blir liksom ikke kvitt det.  Jeg tilbringer arbeidsdagen i nyoppussa kontor. Med nytt lufteanlegg. Synes nok det har vært ganske kjølig på kontoret. Så jeg har gjerne hatt både ullgenser og ulljakke på. Måtte få tak i servicemann i dag. Og han fortalte noe var gått i stykker på anlegget og at luft som ble blåst inn var på 8 grader. Nesten som å sitte i kjøleskapet det jo. Anlegget ble stoppet, deler bestilt og snart blir det levelig på kontoret og forhåpentligvis blir jeg forkjøleksesfri. Og da blir nok alt så meget bedre. 

Etter en våkenatt på tirsdag, er kroppen ganske sliten og slapp. Gleder meg til fredag og fridager. Jeg skal på høstfest med hyggelige folk på lørdag. Kokka er framifrå, så jeg ser fram til viltaften  med mye godt av både mat og drikke i godt selskap. Og så kan jeg jo bare slappe av hele søndag. Er det noen sak når man bare kan tenke på seg selv. 

Ja det er jo noen fordeler med å være alene også.