Morgenblogg

Tidlig søndag morgen. Det er mørkt ute ennå. Men kaffe på senga og P1 på radio er en god start på søndagen. En hund ligger på hver side av meg og synes dette er da altfor tidlig å stå opp når man har fri. Men slik er det. Ofte våkner jeg veldig tidlig når jeg har vært i godt selskap kvelden før og inntatt god mat og godt drikke. Og i går kveld fikk jeg være med og feire en venninne som nå er 66. Det ble en hyggelig kveld med hyggelige mennesker rundt bordet. Mange fine ord fikk jubilanten og koselige sanger ble sunget. Maten var nydelig, god gammeldags kjøttsuppe etter Bodil Norjordes resept. Og 66 åringen kan virkelig kokke. Godt drikke var det nok av og molter og mye annet til dessert. En fin lørdagskveld med en fin venninne.

Før jeg kunne dra i selskap skulle hunder luftes og vi var ute på glattisen. Det var altså speilblankt og jeg måtte formelig skøyte meg over området i skumringa. Det gikk bra denne dagen også.

Og før jeg dro tok begge hundene oppstilling i stua og ga meg noen beklagende blikk. De skjønte tydelig at nå steller ho seg og skal ut igjen. Liker det ikke! Så stor stas at det er en hel dag med mor hjemme hele dagen i dag.

Det er noen dager siden jeg var innom her og fikk delt noe på bloggen. Slik er det i travle dager. På jobben har det gått i ett. Vi har stekt ribbe, kokt julegrøt, hatt Kulturmøte og mye annet. I går avslutta vi uka med Julemesse. Jeg hadde med meg frivillige som virkelig gjør en fin innsats. Det ble en hyggelig lørdag. Og takk til alle som stiller opp og tar et tak.

 

dav

cof

 

I dag fyller en svigersønn år og jeg er bedt på lunsj i Lørenskog. Men jeg tror det blir litt for langt å kjøre ut og inn på en dag. Men det hadde jo vært så hyggelig å være sammen med familien på en adventsøndag. Som tidligere nevnt er jeg impulsiv og vi får nå se da hvordan det blir. For det er jo allerede tredje søndag i advent i dag. Så det som skal gjøres før jul og ikke er gjort, det må snart bli gjort. Jeg har ikke mye som må gjøres, men litt grundig vask i huset hadde vært fint å få gjort. Ja, ja. Vi får se hva det blir til. Det er så mye som skjer i dagene før jul. I kveld er det konsert i kikra og den hadde vært hyggelig å få med seg.

Jeg tenker at det er tid for en skikkelig frokost nå. Og på en søndag passer det godt med stekt bacon og egg. Jeg har deilig grovt brød og så må det bli enda en kopp med god kaffe. Og så fortjener hundene å få en skikkelig tur i dag. I den travle uka som har gått har det ikke blitt mange lange turer og det merker jeg på hundene. Så i dag er det på med piggsko og turtøy og ut å gå i litt godt tempo. Det er mange som skal ha sitt.

Jeg ønsker alle en fin søndag hva enn den skal brukes til.

 

 

 

Glede

Tirsdagskveld og nymåne. Jeg har hatt en fin runde rundt i sentrum og opp bakkene nå i kveld med bikkjene mine. Det er deilig å kunne få av seg kontorhabiten og på med ulltøy og utesko og ut å gå. I kveld var det nydelig temperatur. Stille og vakkert.

Nymånen titter ned på meg. Vakkert. Jeg tenker så godt og sorterer tankene så bra når jeg er ute å går. Da filosoferer jeg. Men det viktigste er at jeg sorterer og rydder i harddisken min. Slik kan jeg få vekk noe av det jeg fyller opp med og som jeg ikke skal bruke mer energi på. Det samme skjer med meg når jeg kjører bil aleine over lengre strekninger. Og dette er veldig nødvendig for meg. For jeg registrerer mye rundt meg i løpet av dagen. Og ikke alt kan jeg lagre. Men tilbake til kveldsturen. Ingen mennesker møtte jeg. Og lite biler var det også. Jeg såg utover Seljord og tenkte på alle som pynter, vasker, baker og steller til den store høytiden. Og de som kanskje ikke har det så fint og ikke gleder seg til disse dagene i jula. Rart hvordan det er forskjell for oss. Jeg tenker også over hvor året har blitt av. Alt som ikke ble slik jeg hadde håpa. Og alt jeg innser jeg ikke får gjort i år.

Men, uansett, bikkjene er kjempefornøyde og har fått «lest aviser» ved hver eneste lyktestolpe. Det er fint for da tar de kvelden snart. Blir litt slitne disse små tassene med så korte bein. Men likevel noen maurer til å gå og å holde tempo. Uten de to samboerne der hadde jeg sikkert ikke gått så fin kveldstur.

Dagen i dag har vært varierenende som alltid. Vi har masse hyggelige mennesker innom på sentralen hver eneste dag. Og tirsdag er intet unntak. Det kommer damer for å trimme og spise frukt og skravle litt etterpå. Det er flyktningene på voksenopplæringa som kommer for å spise og prate.

Det er leksehjelp for barna på tirsdager. Og i dag serverte Agnes pizza fordi det var siste dag før jul med leksehjelp. Vi starter opp igjen i januar. Barna var i perlehumør og elsket pizzaen. Og det ble brettspill, quiz og godteriposer etterpå. Jeg merket at nivået steg betraktelig på slutten etter at godteriet var fortært.

Gleder meg allerede til januar og de søte barna kommer igjen på tirsdager.

Etter endt dag var det en av de flinke leksehjelperne som hadde invitert alle som er frivillige lærere på leksehjelpen til mat og drikk hjemme hos seg. Ja, for noen frivillige jeg har med meg. Nydelig hjem, nydelig mat og hyggelig prat. Det er absolutt noe å glede seg over en tirsdag ettermiddag. Sjefen for leksehjelpa hadde med nydelig blomsterbukketter til alle som hadde vært med på leksehjelpa og små taler ble holdt. Koselig avslutning for denne aktiviteten. Så takk til alle dere som gir og gir uten å kreve noe tilbake.

Men det betyr at det ble ekstra lenge for de firbente å være hjemme alene i dag. De hoppet halvmeteren i stille høyde og delte ut sleiker i hytt og pine når matmor endelig kom hjem. Så kveldstur av litt lengre karakter var det minste jeg kunne by på for å gjøre opp for at jeg var borte for lenge. Men slik er gleden ved å ha hund. De er like elskelige og glade i meg fordi om det ble litt lenger enn vanlig dag i dag. Glede!

Og nå skal det ikke gjøres en skitt her i heimen i kveld. Tenker meg at godstol og TV bli løsningen. Startet på en serie på Netflix som heter The good wife. Slett ikke dårlig. Det blir nok en episode eller to tenker jeg hvis jeg holder meg våken. Fin førjulskveld til dere alle fra ho med bikkjene.

 

 

To lys i dag

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

Å få lov å stå opp til en ny, flott desemberdag i verdens rikeste land, ja det er virkelig å ha vunnet i lotto. Tenker over dette ganske ofte jeg. Hvorfor ble jeg en av de som skulle få denne gevinsten? Dette er ting jeg har tenkt over på denne søndagsmorgen også  mens sola titter inn i stua mi og det brenner godt og varmt på peisen. Jeg har spist egg og bacon. Godt i gang med kaffekopp nr to. Slike ting tar vi for gitt. Men neimen om vi burde. Som dere sikkert skjønner så leser jeg litt på søndager. I dag  har jeg ulike aviser som skal gås gjennom. Lest litt nettaviser på morgenen. Og ser da at vår kjære Mr. Trump allerede har «tatt seg til rette» og ringt noen av statslederne som han anser som vennene sine. Pressetalsmannen til Det hvite hus, gikk til det uvanlige skritt å gi en påtroppende president råd om å benytte seg av ekspertisen til sitt eget utenriksdepartement og utenrikstjeneste. Det er jo ganske utrolig at den som skal bli USAs leder ikke har respekt for hvordan en statsleder opererer. Men uventet er det vel kanskje ikke. Ser også en overskrift i Aftenposten om at det er betenkelig hvis USA skal ledes via Facebook og Twitter. Ja, ja. Tenker da med gru på alt han kan finne på fremover. «Morna Jens»-sekvensen var liksom ingenting i forhold.

Over til det mer hverdagslige her på Storgård. Jeg våknet tett i brystet og med hodepine. Håper det ikke blir en skikkelig forkjølelse. Som jeg nevnte i går kunne det kanskje bli en bytur og gavehandel. Og slik ble det. Ja, vi snakker impulskontroll her. Jeg gjorde meg i stand og for av sted til Notodden. Og fikk handla inn julegaver til store og små. Ønskelister lot jeg være ønskelister. Så jeg fann mye fint. Kan ikke skrive inn noe her da noen av mine kjære er følgere på bloggen. Men håper den som får gaven blir glad. Så nå er den stria over for meg. Jeg kan bare kose meg de helger og ettermiddager jeg har igjen før jul.  Det var igrunn ingen stor trafikk i butikkene i går. Kanskje handler folk tidligere eller venter. Det var iallefall ikke noe stress.

 

Vel hjemme igjen var det i grunn klart for en rolig kveld. Jeg hadde handla inn til middag. Men fikk en hyggelig melding fra naboen som lurte på om femåringen skulle komme over med noen nybakte pizzahorn. Å så hyggelig. Hva har jeg gjort liksom som får levert nybakt pizza på døra uten å ha bestilt? Takk til mine fineste naboer.

 

En annen ting fra i går ettermiddag. På radioen i bilen i det jeg kjørte ut av Notodden hørte jeg om drapet på Maxbo som akkurat var skjedd. Fryktelig. Men jeg tenkte ikke mer over det. Vel hjemme og litt utpå kveldinga ringer min yngste datter og lurer på om jeg er vel hjemme igjen. Hun visste jeg var på Notodden. Hun hørte om drapet og tenkte at mamma kan jo ha dratt på Maxbo. Dette tar meg 20 år tilbake i tiden da mine tre barn var i ferd med å bli voksne og ofte var ute på helgene. Gjerne med min bil. Vi bodde i Osloområdet den gangen. Jeg kunne høre på radioen at det var noen ulykker eller stygge hendelser i byen. Da var det alltid å ringe alle barna og høre hvor de var og at alt var bra. Så nå er det altså barna som passer på mamma. Rart hvordan rollene vil bli byttet om etterhvert som åra går.

I dag skal jeg og dyra mine bare kose oss. Strikke, lese og gå en fin tur i fint vær. To travle uker igjen før nedtrapping til juleferien. Det blir deilig det. Barn, barnebarn, lange dager, seine netter, bøker, Netflix, masse god mat og kanskje noen hyggelige lag også. Ha en fin søndag der ute.

 

Sakte lørdag

Lørdag morgen fra min terrasse

Ja da er lutefisk fortært sammen med øl og dram, hyggelige diskusjoner om blant annet  Theres Johaug skal frifinnes, om den nye hovedveien til Vestlandet skal gå gjennom Seljord,mimring om gamle dager (vi er jo ingen ungdommer lenger og gamle dager er 60-70 tallet for oss) og mye, mye mer. Noen er mer engasjerte enn andre og det blir ganske artig rundt bordet. Vertinna som er den perfekte vertinne, vartet opp i et nydelig festpyntet hjem og tok imot oss med deilig julegløgg og sirupsnipper. Noen av oss sees ikke så ofte så det er koselig å treffes.

Spisebordet stod ferdig dekket og ventet på oss. Og forretten var gravet reinsdyrkjøtt med nydelig hjemmebakt flatbrød (det tynneste jeg har sett) og tyttebærrømme. Jeg synes det var ufint å dra opp mobilen for fotografering, så dere kan dessverre ikke se hvor godt det smakte. Nydelig lutefisk med alt av tilbehør. Alle råvarer var av ypperste kvalitet og kokka likeså. Det ble to runder med lutefisk. Selvsagt ble det utvekslet oppskrifter. Reinsdyrfileten hadde vertinna gravet selv. Med en liten smak av whisky i oppskriften. Og så ble det selvplukka molter i moltekremen med de tynneste kromkaker du kan tenke deg. Nydelig. Så takk for et nydelig måltid.

Og så en taxi hjem i en stille vinternatt i Seljord sentrum. Hjemme ventet mine firbente venner i ellevill gledesrus. Dennis formelig spytter ut noe som kan se ut som «Jøss, er du ikke dau. Trodde aldri du skulle komme hjem jeg!»

En liten luftetur ut i vinternatta og så er det senga. Det kjennes at man er litt nattevåk etter et slikt etegilde. Og uka har vært travel. Så det finnes ingen planer for helga annet enn aviser, strikketøy og egentid.

Nå brenner det på peisen, kaffe i koppen, bikkjer i sofaen og radioen på P1. Og der durer Nitimen med bla Claus Wise. En av få programledere jeg kan utstå å høre på. De fleste av programlederene i dette klassiske programmet har mest lyst til  å prate tull og å snakke om seg selv. Så ikke ofte jeg orker høre på.

Som jeg skrev tidligere i uken har vi hatt det iskaldt på jobben denne uka og det kjennes på kroppen. Tett i brystet og forkjøla. Det er enda en grunn til gå sakte helg.

Jeg så og hørte i går kveld at damer av min genereasjon er ferdig eller i god gang med julebakst, ølbrygging, flatbrødbaking og planlegging. Jeg har ikke begynt, og ikke skal det bakes og ikke skal det brygges. Vi spiser mye god mat sammen i juledagene, men det er liten interesse for småkaker og slikt. Så det trenger jeg ikke tenke på.

På radioen diskuteres det julegaver til voksne barn eller ikke. Du verden så fint det var om man kunne kutte ut pakker. Det er en slik overflod at men ikke vet sikkert hva man trenger og hva andre trenger. Det kan ofte kjennes rart å kjøpe ting men ikke vet om er ønsket. Jeg får i grunnen ønskelister av mine barn/barnebarn. Så jeg holder meg vel til det. Men det kan je være rart å gi bort ting mottaker vet hva er. Men, men. Jeg er ikke så god på impulskontroll og kjenner allerede nå at kanskje skal jeg få kjøpt inn disse julegavene i dag. Så da blir det kanskje ikke så sakte lørdag likevel. Ja, ja jeg får se. Den som bor alene kan jo gjøre akkurat som en vil. Vi tar det på sparket her i huset.

Ellers så har vi et prosjekt på Strikkekaféen vår. Det er Seljord Folkehøgskule som har en vennskapsby i Nepal. Denne byen var et av stedene som ble rammet ev det forferdelig jordskjelvet for et år eller to siden. Elever og lærere ved skolen har samlet inn mye penger til hjelp der nede. Og de reiser ned dit hver vår. Så også i 2017. I april reiser de og da skal de ha med seg 200 strikke/heklebamser. Og da kaster vi oss på prosjektet. Så jeg er igang med bamser i ulike varianter. Må se etter flere oppskrifter. Men det er kjempemoro å strikke små bamser. Og så er det så fint å tenke på når du sitter med arbeidet i fanget at kanskje kan det være til stor glede for et lite menneske langt borte. Det er også litt å tenke på i disse julegavetider at noen steder har man ingen ting. Og jeg kan selv huske gledene som liten av å pakke opp en gave som kanskje var hjemmelaget, men som gav stor glede. Så bamser skal det bli. Det er også fint å få brukt opp garnrester. Det er bare fantasien som begrenser utseende og farger her. Kanskje greier jeg to nye i helga. Men da må jeg vel strikke litt nå da.