Selveste nyttårsaften! 2016 ender i dag.
Det er alltid vemodig når et år er omme. Det er gode minner og mindre gode minner man tar med seg videre fra dette året også. Mest av alt er det vemodig at tiden går så fort. At man har brukt opp enda et år av denne lille tiden man har til rådighet her på jorden. Det har nok noe med alder å gjøre også dette. Man er i livets høst og vet at mesteparten ligger bak en. Men forhåpentligvis har jeg mye foran meg og mange fine år med familien og venner.
Jeg er ikke glad i nyttårsaften. Kanskje fordi jeg alltid har hatt hund og bodd i tettbygde strøk. Raketter som suser rundt husveggene fra 18 tida om kvelden og fremover. Tar gjerne ikke slutt før i kveldinga 1. januar. Jeg husker Siko, en bearded collie, som krølla seg sammen under toalettskåla på badet og lå der skjelvende i mange timer. Ingen ting var til hjelp. En gang stakk han til skogs og jeg var inne i mørke furuskogen ved midnatt i silkestrømper og blondekjole. Huff ja. Men etter at jeg ble alene har jeg som regel droppet nyttårsfeiring. Og det gjør ingen ting. Jeg opplever det som en helt vanlig kveld. I dag er det litt spesielt fordi jeg har bestemorbarn her som skal tilbringe noen dager med mormor. De er ennå så små at de ikke har noen store krav til feiring. Litt stjerneskudd i mørke på terrassen før sengetid er vel ok tenker jeg. Og når man er bestemor over noen dager er det ikke fritt for at man ikke er altfor pigg etter at de søte små har lagt seg.
I dag har vi spist, kledd på lagvis med stive klær og vært ute på glattisen med nabobarna. Det er det som er mest stas å være på besøk. En bestevenninne i nabohuset. Like gamle og like søte begge to. Jeg og toåringen pluss to hunder har balansert oss over veien og ned på lekeplassen. Men ikke mye å finne på i slikt vær. Snart skal det lages grøt og så blir det vel litt pusling, «My little Ponny»leking mm.
Nyttårsaften forøvrig minner meg om mine foreldre. De giftet seg nyttårsaften 1947. De er borte for lengst, men jeg tenker alltid på de på denne dagen i året. Ser for meg min mor som hadde mange gjøremål på gården før hun kunne stelle seg og ta på bunaden og dra til kirke. Gavene de fikk og hvordan de ble tatt vare på hele livet. Man hadde ikke mye og alt man fikk ble passet godt på. Så for meg er nyttårsaften mamma og pappas dag.
Og jeg merker at det nærmer seg jobbetid igjen. Jeg lå en stund før jeg sovna i natt. Og jeg merket at det var prosjekter og jobb som kvernet i hodet da. Så nå er det slutt på ferien og strieskjorta og havrelefs venter. Ikke galt det heller.
Ellers så er første nyttårsdag hyggelig med nyttårskonsert og nyttårshopprenn, men på grunn av småfrøkener så blir det vel heller lite med det på dagtid i morgen. Men det kan jeg se senere.
Dagen er ennå ung, så jeg må nok holde meg i aktivitet med de små i mange timer ennå. Men du verden for en gave å få lov å låne disse små jentene av og til. Og det ser ut som de er fornøyd med besta også. Akkurat nå er toåringen i et veldig kosehumør. Så nussene hagler over bestemor.
Noen minner fra 2016
Så da sier jeg godt nyttår og takk for 2016 til dere alle.
Take care!
M A D A M A N N E 