Sko og sånt

 

Kaffebønner er på plass i kaffemaskina og andre kopp er ferdig brygga. Så det ble en god og riktig start på en torsdag.

I dag er det torsdag allerede. Skjønner ikke hvor dagene blir av.
Jeg er fortsatt forkjøla og tett i nesa. Litt hodepine. Men håper det snart er over med forkjølelse og hoste. Jeg har vært forkjølet siden 1. oktober og det er ganske slitsomt med konstant ullent hode og nesa full av snørr. Et lufteanlegg på kontoret som gikk i stykker og blåste inn iskald luft over hodene våre er opphavet til denne elendigheten. Nå er det reparert, men høsten min har vært så som så. Vel, vel.

Det er fint ute i dag. I gata mi er det stille som i graven. Lite folk å se som er ute og spaserer forbi oppi bakkene her. Jeg fyrer og leser.  Nå har jeg lest noen aviser på nettet. Merker at jeg savner papirutgaver. Er liksom ikke det samme å skrolle seg opp og ned. Men det er det jeg har. For langt å gå til butikken for å kjøpe aviser.

Det er ikke så mye spennende å lese. Det er kjendiser som går ut av tiden, det er boligprisene som øker, det er korrupte politimenn og kjeltringer. Og så leste jeg igjen om denne gale presidenten på Fillipinene da. Rodrigo Duterte som tidligere kalte president Obama for en horunge.

Og dagens president han har siden mai, stod det i dagens artikkel, greid å fått drept 6000 mennesker som er berørt av narkotikaproblemet. Alle skal vekk som er til besvær. Og fortsatt har han støtte i folket. Det er ikke til å begripe. I dag truer han med å ta folk opp i helikopter og dytte de ut derfra. Han har gjort det før, sier han. Han gleder seg nok til Trump er på tronen. De blir nok bestevenner. Ja ikke alle steder det er julefred.

Bilde fra VG

Det jeg forbinder med Fillipinene er enorm fattigdom, prostitusjon, Au pairer som kommer til Norge. Ikke mye positivt. Og så President Marcos da.

I «gamle» dager hadde de president Marcos og den skogale førstedamen som så vidt jeg husker brukte alle penge på seg selv mens fattigdommen var enorm blant folket. Han kom til makten i 1966 og det sies at han lagde en lov som påla skoprodusenter å gi Imelda 10 par sko pr uke. Og dersom et par passet godt eller falt i smak, bestilte fruen flere av samme type og gjerne vesker som passet til også.

Imelda var en tidligere sangerinne og skjønnhetsdronning som giftet seg med Ferdinand Marcos i 1954.

I 1986 etter vel 20 år som president måtte Marcos og presidentfrua flykte etter at folket gjordet opprør mot diktaturet han førte. Opprørerne som stormet palasset fann da Imeldas skoskap som hyste vel 2000 par sko. Og det sies at Imelda trev de mest komfortable skoene sine, et par espadridillos, da hun flyktet. 

Det er så laget et museum med skosamlingen etter Imelda. Blant de hundrevis av skopar er det visst et par italienske sko fra skomakeren Beltrami som var favoritten.
De svarte pumsene dekket med stener og gull, passet fruen så godt at hun bestilte flere par i samme stil.

Det må jo være en ære for alle å få et museum etter seg, men jeg vet nå ikke om det å bli assosiert og fått et museum fullt av sko etter seg er noe å rope hurra for.

Kanskje fordi jeg selv er glad i sko, uten sammenligning forøvrig selvsagt, at denne frua er interresant.

Tøfler fra i fjor som Dennis også bruker. Ikke mye Imelda-like her nei!

Ok. Nok om Imelda.

Dagen er noen timer gammel og jeg venter gjester i dag. Nydelige barnebarn som kommer for å feire nyttår. Og Dina kommer hjem etter juleferie i Oslo. Dennis gleder seg til å få en firbent å henge rundt med. Mor er noe kjedelig.

Fortsatt går dagene mine i sakte fart, og jeg elsker det!

Ha en fin dag og ta vare på hverandre.

Fra hagen min.

Tar med dette fine bildet fra i går ettermiddag.

 

 

 

 

 

Det sies at nå, 30 år etter at de ble tvunget fra palasset, så er fotsatt mange av de milliarder av dollar det er påstått at Marcos «stjal» fra det filippinske folket ennå ikke funnet.