Highwaymen – heltene mine

Det er så deilig å stå opp til enda en ny fridag. Rart det med å ha fri eller å være i full jobb. Jeg er ikke så alt for glad i jul og slikt, men glad i noen fridager. Men jeg er sikker på at når det nærmer seg nyttår, ja da gleder jeg meg til å gå tilbake til arbeidet. Rart med det. Må liksom få produsert noe i løpet av uka. Men i dag er det bare glede over enda flere fridager.

Andre privilegier jeg har i jula er å være oppe så lenge jeg vil for jeg kan stå opp når jeg vil om morgenen. Og ta det riktig rolig. Jeg er for tiden i strikkemodus og strikker og strikker og strikker. Og da er det som jeg nevnte tidligere ypperlig med lydbok. Hørte på Krigsdagbøkene til Astrid Lindgren. Det var interessant og imponerende hva hun greide å notere ned i 6 år. En vanvittig leseskapasitet og samfunnsinteresert dame. Det var også i løpet av disse årene Pippi Langstrømpe ble skapt. Så dette kan anbefales til historieintresserte. Jeg må finne en ny lydbok i dag. Kan jo ikke strikke og holde boka samtidig vet du.

 

Jeg har kjøpt Juleroser som Herborg Kråkevik er redaktør for som jeg skal igjennom og så har jeg søskenbarn Annes nyutgivne bok «Tradisjonen tru» om Aagot Noss som ligger på lesebordet mitt. Blir kanskje litt travelt likevel da. Og så fikk jeg en nydelig interiørbok til jul som jeg elsker å bla i. Mye fint og mange gode ideer der. Og jeg er sikker på jeg har minst tre uleste blader også. Men jeg får ta en ting av gangen.

Jeg har installert TV på soverommet. Det er ganske praktisk når du ikke orker å sitte oppe lenger, eller har lyst til å krype opp i godsenga. Det gjorde jeg i gårkveld/natt. For Gud vet hvilken gang så slo jeg på «Highwaymen» på NRK2.

Disse fire store countrylegendene, Willie Neslon, Waylon Jennings, Johnny Cash og Kris Kristofferson, har følgt meg siden jeg var tenåring på 60 tallet. Jeg har spilt countrymusikk siden jeg begynte å høre på musikk. Og det gjør jeg fortsatt. Min store favoritt av disse fire legendene er nok Waylon Jennings. Jeg er så imponert over hva disse gutta klarte å få til i et beinhardt og nådeløst musikkmiljø. Og med tonnevis med amfetamin og annet styggedom. Jeg tror nok at fellesnevner er at de aldri lot seg kjøpe og at de var tro mot sin egne musikksjanger. Og for noen gitarister de var!

Jeg har lagt spillelister på telefonen min. Jeg hører daglig på det når jeg går med hundene. Og jeg tør vel våge å si at jeg kan utenat de 69 sangene til Waylon som jeg har på den ene turlista mi. Musikk er for meg en stor del av dagen. Jeg spiller musikk daglig og kommer alltid tilbake til countrymusikken min. Snart ingen igjen av de store heltene for meg. Willie Nelson og Kris Kristoffersen er fortsatt i live og synger som bare det. Merle Haggard var også en storfavoritt som gikk bort tidligere i år. Jeg har ikke så mange reiseønsker lenger da jeg har fått reist i store deler av verden, men en tur til USA og Nashville med noen som elsker countrymusikken og legendene like mye som meg, det er et ønske jeg håper jeg kan gjennomføre mens jeg er reisefør. Vi får se. Men disse flotte cowboyene holdt da meg våken til langt på natt.

Og jeg er ganske trøtt i dag. Jeg våkna også av en hostekule (bronkitt) og måtte lage meg en tekopp ved firetida. Da var det ikke lett å sovne igjen. Jeg har boka mi på nattbordet og det ble noen kapitler i den på morgensida også før jeg sovna igjen. Men som sagt, jula og fritida er å disponere døgnet som jeg vil. Så jeg har nå akkurat fortært egg og bacon. Men har en aldri så liten krise her i heimen. Jeg har kaffemaskin som maler bønner. Og så var det jag…. meg tomt for kaffebønner. Det er vel ikke noe som er mer irriterende når man gleder seg til flere krus kaffe før man kommer ut av pysjen. Jeg får nok greie meg med det halve kruset jeg fikk til. Kan jo ikke ut på butikken og møte noe med håret i Kurt Olsson sveis og pysjamas.

Tilbake til strikkedilla mi. Det går i oppturer og nedturer med strikking. I perioder kan jeg strikke voldsomt mye, og så blir det en pause. Er akkurat ferdig med en nydelig rosa ullgenser i Raumagarn til 12 åringen. Skal kjøpe tre knapper til den så kan den suse avgårde til Oslo. Hun har bestilt Mariusgenser som jeg skal starte på i dag. Den blir hvit med lysegrått mønster og en liten rosa kant i halsen. Jenta har god smak. Og hun lurer på når den er ferdig allerede før jeg har begynt. Men for en strikkegal bestemor er det jo strålende at noen vil ha strikkeplagg. Jeg har strikka meg gjonnom livet kan jeg trygt si. Strikka fra jeg var 7 år. Min mor var veldig strikkeflink og jeg skulle gjøre det samme som henne. Så da fikk jeg lærdom og kunnskap fra jeg var ganske liten. Og så ble jeg velsignet med barn som jeg kunne strikke til. Den gang var det også litt av nødvendighet. Ikke alt kunne kjøpes slik som i dag. Så det er mange klassebilder fra 70 og 80 tallet hvor mine barn har nye strikkegensere eller fine kofter. Men så kommer det en tid hvor ingen har bruk for eller vil ha strikketing.

Heldigvis er det in med strikkeplagg nå. Og jeg har lært meg at barnebarn og barn må komme med bestillinger og fargevalg. Nytter ikke å tro at de har samme smak som meg. Det blir bare liggende i en skuff hvis de ikke liker det. Men nå skal det bli Mariusgenser til bestemorjenta.  Hun synes bestemor er en superhelt på området. Og jeg tenker nok hun slår litt om seg på Nordstrand og kan fortelle at bestemor kan og bestemor har stikka denne osv. Heldig jeg da.

Bildet er lånt

Ja det er som jeg alltid har sagt: Jeg putter på litt småpenger om morgenen og så kan jeg skravle i vei. Eller skrive i vei. Om de merkligste temaer. Men jeg er nå slik og så er jeg veldig overrasket over at så mange av dere er innom bloggen min og leser. Jeg kan nemlig følge med på statistikk. Jeg har noen lesere i USA og i Irland og Spania. Og i går var det jemmen et besøk på sida mi fra Brasil. Kan jo ha kommet feil da, men men. Det er så hyggelig. Egentlig skulle man bruke en slik blogg til viktige synspunkter om store temaer. Men min heter Hverdagsliv. Så er det er nok mest det det blir. Og en skrivetrening til å en gang kunne skive familiememoarer for etterkommerne. Det er fryktelig moro å skrive.

Eller så skal det gå ganske sakte her i dag. Jeg skal skure badet mitt. Og så skal jeg ta en full overhaling på den «vintergrå» kroppen min. Og en ansiktsmaske er deilig også. Og neglene da. De trenger virkelig pleie ser jeg. Du verden det blir nok mer enn midnatt i dag også. Men pytt pytt.
Først må jeg i allefall løse kaffeproblemet.

Kos dere der hjemme eller hvor dere er med denne siste onsdagen i 2016.