Bestemortid og førjulstid

Dagen i dag, selveste lillejulaften er allerede mange timer gammel her i barnebarnhjemmet hvor jeg er. Bestemor er barnepike i dag og koser seg med to små fine jenter mens mor og far er på jobb. Det er stas å få tilbringe noe hverdagstid med de små. Det blir det ikke så mye av når man bor et stykke fra hverandre og alle er i full jobb. Men desto mere stas når det passer. Det er ikke så ofte at jeg har gjort unna to bordsetninger før kl 10 på formiddagen. Men det har vi i dag. Det går i knekkebrød, brødskiver, youghurt, pepperkaker, snørr, bleier osv osv. Har nesten glemt alt dette nå. Hundene suser rundt beina våre og er veldig fornøyde med at matmor ikke er borte og de må tilbringe tid alene i gangen på Storgård.

Jeg kjørte innover til byen i går ettermiddag. Lite som minte om julestemning. Regn og gråvær. Køer fra Asker og innover. Da setter jeg veldig pris på å ha fire minutters kjøreveg til jobb. På kvelden hadde vi en runde med julegavebytte. Besøkte voksne og små og store barnebarn. Som gledet seg til jul. En ville gjerne telle pakker. Det er ikke viktig hva som er inni, men hvem som får flest antall pakker. Så det er nok lange dager frem til i morgen kveld for de som liker pakker.

Nå er vi snart klare for en tur ut i en ikke fullt så grå dag som igår. Sikrest å på med piggskoa hvis bestemor skal holde seg på beina med to små og to glade hunder. Dennis har forresten ett års dag i dag. Han er blitt en stor gutt og jeg merker at mye av alt slitet med hvalp i huset nå snart er over.

Jeg hiver innpå en kaffe til. Så er det ulltøy og uteklær og full pakke. Hu hu. Jeg kommer på en episode fra et bestemorpassbesøk for et en tid tilbake. Jeg var febersyk og hadde influensa men hadde avtale om å passe frøken på halvtannet år og femåringen en helg mens foreldre var borte. Det gikk i hundre og ute bare regna det. Femåringen vår er kjent for å snakke mye og ha mange spørsmål. Mens jeg kledde på den lille, meg selv og klargjorde bikkjer skulle femåringen kle seg selv. Men skravla gikk og det ble lite med påkledning. Til slutt var vi lei av å vente og jeg sier litt irritert at nå må du bli ferdig for jeg orker ikke mer. Hun ser på meg med spørrende blikk og sier: Hvorfor det da? Jeg sier: Jeg er ikke i form og jeg er helt utslitt av all snakkingen din. Kjapt svarer hun: Du får bare ringe mamma og pappa da og si at de får komme hjem for du orker ikke mer nå. Så man får svar på tiltale. Håper påkledningen går greier i dag. Det regner heller ikke da.

Da er det bare å komme i gang. Ha en fin dag og stress ned. Det blir jul unasett.

Første dagen sammen med Dennis i mars i år. Forhåpentligvis får vi mange fine turer sammen i framtida.