Så er han gått bort, Leonard Cohen også. Jeg ble lei meg når jeg leste dette i dag tidlig. Det er jo ingen overraskelse at gamle menn dør, og han var jo en gammel mann. Men han har vært en stor sanger og poet som jeg har hatt mye glede av å høre på. Det er ikke så lenge siden jeg så konserten han hadd i London i 2009. En feiende flott og elegant mann selv i høy alder. Konserten sendes igjen i kveld på NRK så den skal jeg få med meg. Når ungdomsheltene mine går bort blir det noen refleksjoner på at jeg faktisk har levd ganske lenge selv. For mange av mine store helter og idoler fra jeg vokste opp på sekstitallet er borte nå. Jeg koser meg daglig med musikken deres. Så de vil jo alltid være med meg på et vis.
Ellers så er det jo fredag og fridager i vente. Det er en god følelse. Det har vært rimelig hektisk på jobb i dag. Og det er jo fint at det er aktivitet. Heidi var godt i gang med brødbakst før klokka var 9. Vaffelrøra var klar og pressa ble satt igang så fort Ruth kom. Ruth hører til hos oss på Frivilligsentralen hun. Flere dager i uka gir hun sin tid til vaffelsteking, saussmaking, kakebaking, selskapsdame og ekspeditrise og humørspreder. Vi trenger slike som Ruth. Men det ser ut som det blir vanskelig å finne yngre utgaver av Ruther. I dag har ingen under 65 år tid til å være frivillig. Eller lyst til det kan man vel si. Frivilligheten har endret seg veldig på en generasjon. De som er frivillige i dag er i hovedsak eldre mennesker som har vært med på dette hele livet. Yngre mennesker har det så travelt og velger helt andre måter å bruke tida si på. Så vi på Frivilligsentralen er veldig glade for alle Ruthene som vil gi litt av tida si. Og etterhvert er vi blitt en salgs familie.
Men tilbake til fredag. Det er en god følelse å ikke ha noen avtaler eller store planer for kvelden. Bare reise hjem og ta det med ro. Radio, aviser, kryssord, sudoku, og fyr på peisen. Jeg kjøpte inn en entrecôte og stakk også innom på Polet. Må jo ha med en god flaske vin til festen i morgen kveld. Og da var det jo greit å ta med en som kunne åpnes i dag også. Så det ble et godt, men litt heftig måltid i kveld.
Etter å ha pløyet noen aviser og hatt en hyggelig prat på telefonen med en av døtrene forflyttet jeg meg rett og slett bare inn i en ny godstol foran TV. Gullrekka er i gang. Og det slår meg at jeg irriterer meg over mange av både deltakere og programledere. Ikke samme svungen over Bear for Beat uten Ivar. Eller er jeg bare blitt gammel og gretten? Kan jo bare slå av hele greia.
Hundene mine er storfornøyd med å ha menneskeselskap. De har lagt seg godt til rette ved siden av hverandre og har flata ut. De liker fredag de også.
Ellers så fikk jeg med meg at Mr. Trump hadde vært i Det hvite hus. Og han så ikke fullt så tøff ut der som under valgkampen. Kan hende alvoret siger innover han. Han var jo så storkjefta og sikker under valgkampen når han la fram de store endringene han skulle få til. Ser imidlertid i en avis i dag at det kan bli nokså dyrt å gjennomføre mye av dette. Han har nok ikke tenkt så nøye igjennom alle sider av sakene nei.
En mur på grensa til Mexico var jo et veldig konkret tiltak som jeg tror velgerne hans synes var et enkelt grep å gjennomføre. USA bygger og Mexico må betale. Men ifølge The Economist vil den måtte bli omkring 1609 kilometer lang. Hvis man ser for seg en høyde på 12 meter, vil prisen ligge på mellom 15 og 25 milliarder dollar. Mexicos totale utgifter var i 2014 på 340,6 milliarder dollar. Så kan nok bli litt vanskelig å få inn de dollarne der ja. «– Vi kan anta at Mexico ikke har råd til å gi USA så mye penger for å ydmyke seg selv» sier en forsker med USA som hovedfelt. Blir spennende fremover å følge denne såpeoperaen.
Jeg tror jeg slår av denne masete Tv’n nå og nyter heller Leonard Cohen.
Like a bird on the wire,
like a drunk in a midnight choir
I have tried in my way to be free.
M A D A M A N N E 