Hvorfor skrive?

Ja da er det allerede tirsdagskveld.

Uka er godt igang og dagene er travle. Vi gjennomførte TV innsamlingsaksjonen og fikk fine resultat. Så takk til alle som bidro.

Jeg opplever daglig å få spørsmål fra folk som sier «Jeg ser du skriver blogg». Noen synes visst det er rart at man skriver om et ganske enkelt hverdagsliv. Men mitt liv er nå bare et hverdagsliv. Ikke så mye glam og glitter her hos meg. Og jeg har i mange år sagt at når jeg blir pensjonist så skal jeg skrive om det livet jeg har levd. Mest av alt for min egen del og for mine barnebarn som kanskje ikke vet alt om bestemor. Og om oldemor. Og om en onkel som bare ble 28 år. Og alle fortjener å bli husket og barna fortjener å kjenne sin familie. Dessuten er det veldig moro å skrive.

Jeg og et søskenbarn snakker  av og til om at det hadde vært fint å reise til Berlin foreksempel for noen måneder og bare bo og skrive når vi blir pensjonister. Oppleve byen i hverdagen og ikke som turist. Berlin er en av de mest facinerende byer jeg har besøkt. Ja det er fint å ha drømmer og planer. Og så vet man jo ikke om man blir pensjonist en gang! Hadde en «bestemor» (ikke den ordentelige) som bodde i samme hus som vi bodde i når jeg var liten. Vi sprang opp og ned trappene på besøk daglig. Før vi la oss om kvelden sa hun alltid: God natt da, og så sees vi i morgen. Ja hvis vi lever og har helsa da. Så man skal ikke ta ting for gitt….

Dagene går fort og kalenderen fylles opp. I dag sendte jeg ut invitasjon til den årlige høst/julefesten for alle frivillige medarbeidere på Frivilligsentralen. Det er etterhvert blitt en stor gjeng. Mellom 40 og 50 stykk. Det er alltid koselig å møtes og ikke minst til fest. De frivillige fortjener virkelig å feires. De gjør en uvurderlig jobb. Så nå er det menyen som jobbes med. Hva skal jeg servere tro? Med min impulsivitet kan det veksle fra det ene til det andre mange ganger før vi lander. Spennende for meg også.

Ellers så har jeg bakt deilige rundtykker på jobben i dag. Det smakte deilig med god salat og nybakte, varme karverundstykker med ost inni til lunsj. Og litt sjokoladekake etterpå!. Huttetu som jeg koser meg og spiser. 

I ettermiddag fikk jeg en bestemor facetime-telefon fra de to minste barnebarna. De hadde fått bestemorpakka med nytt ulltøy og poserte villig med nytøyet på. Rart å se hvor fort det går. De blir lange hengslete jenter før jeg får sukk for meg. Skulle nok hatt mye mer tid sammen. Og ikke minst avlastet slitne, travle foreldre. Men vi gleder oss sammen når vi er sammen. Og slik får det bli noen år ennå. Til fredag lesser jeg opp bilen med bikkjer og pyjamas og drar til Oslo for å være sammen med barn og barnebarn. Da har jeg og niåringen planlagt at vi skal i marka med hundene og ha med pølser til grilling. Det er noe å glede seg til det.

Så nå får jeg legge vekk blogging og sette igang med litt arbeid i heimen selv om det er deilig å bare sitte i sofaen med bikkjer ved beina og fyr på peisen .

Men hushjelpa har ikke kommet!