Vennskap

Det er alltid fint med fredag ettermiddag. Da er det liksom helg og skikkelig kosekveld.

Nå når høstmørket skikkelig har senket seg er det også som behovet for varme, lunhet, et godt pledd, fyr på peisen og alt det der er ekstra kjærkomment. Så alt det må på plass.

For en som er i full jobb og har det travelt utenfor huset hadde det vært supert med vaskehjelp. Tenk å komme hjem til et grønnsåpeluktende hus, nyskura bad og alt klart til en frihelg. Det hadde vært noe det. Men må nok vaske skitten sjøl.

Det er imidlertid bare tull å bruke tida på å ønske seg noe man ikke har. Jeg er nok typen som heller bruker krefter på det jeg kan påvirke. Humøret er jevnt over godt. Og jeg er så takknemlig for livet mitt.

Tenk å få et besøk på kontoret midt på dagen på en fredag av en solid, god venninne. Som i tillegg kommer med en nydelig rosebukett, deler raust en klem og en liten pakke ved siden av. Til meg! Det skal sies at denne venninna er noe av det rauseste jeg kjenner. Men likevel. Hun ville bare si tusen takk for en fin tur vi hadde hatt sammen. Gleden var helt på min side.

Så jeg har sittet å tenkt litt i kveld foran peisen. Over de små tingen i hverdagen som man ikke forventer eller opplever så ofte. Det å dele ut en klem og vise at du er glad i noen, at du betyr noe for noen. Det skulle man gjøre oftere.

Så min fredagskveld ble en flott kveld med roser på bordet, litt rødt i glasset, fyr på peisen og jazz på radioen. Men så ble det bare Grandiosa da, men, men. Det er da lov av og til å bare spise for å fylle magen. Det blir sikkert en mer kulinarisk opplevelse en annen gang.