Dagen startet med min datter og jeg skippet frokosten for å sove en time lenger. Det kjentes at vi hadde hatt et døgn uten søvn. Men vi hadde knekkebrød og smøreost i kofferten. Så da er det ingen fare.
Programmet for dagen var sightseeing. Buss og guide var på plass og ønskte oss velkomme. Det var mennesker overalt. Gatene var fult med boder med presenninger til tak. Det var søppel og lukter av alle slag over alt. Guiden snakket om hinduismen og om historien her. Etter selvstendigheten fra britene i 1947 var ikke indierne villige til å la seg bestemme over. Så folk gjorde som de ville. Pissa i gata, kasta all søppel rett ned, brukte ikke blinklys men kjørte på. Og i følge guiden uten agressjon. Det var imidlertid store uløste oppgaver. Fattigdommen var voldsom. Daglig ankom ca 10 000 nye mennesker Delhi. Det sier seg selv at dette er nesten uløslig. Jeg følte meg matt og trist av det jeg så. Hvilket lykketall å være norsk!
Første stopp var minnestedet for Mahatma Gandhi.
Vi besøkte en av Asias største moskeer. Her var fredagsbønnen akkurat avsluttet.
Etterpå ble det omvisning i et sikhouse. Mye folk. Her var et vanvitg stort kjøkken som folk frivillig arrbeidet i. Her var det logistikk på høyt plan. Det ble bakt og kokt mat. 15000 mennesker fikk mat her hver dag. Så sikene var svært opptatt av hjelpearbeid.
Lunsjen vår var god indisk mat. Dette var en fin start på turen.
Menneskene på turen var alle flotte. Det var to par ellers var alle jenter.
Tilbake på hotellet var det yoga ved bassenget kl 18 ved solnedgang. En flink kvinnelig yogalære tok oss gjennom en time med yoga. Dette gjorde godt. Men det var mygg overalt. Det forstyrra en del. På kvelden hadde vi middag på hotellet.
M A D A M A N N E 